Bokmålsordboka
utrolig, utrulig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| utrolig | utrolig | utrolige | utrolige |
| utrulig | utrulig | utrulige | utrulige |
Betydning og bruk
- som ikke er til å tro;usannsynlig
Eksempel
- en utrolig historie
- brukt som forsterkende adverb: svært
Eksempel
- de er blitt utrolig flinke