Bokmålsordboka
utgreiing
substantiv hokjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utgreiing | utgreiingen | utgreiinger | utgreiingene |
| hunkjønn | ei/en utgreiing | utgreiinga | ||
Betydning og bruk
- det å gjøre en sak eller et emne forståelig;redegjørelse, forklaring
Eksempel
- en utførlig utgreiing om emnet;
- en utgreiing om forholdene
- skriftlig framstilling som greier ut;
Eksempel
- utgreiinga fra administrasjonen