Bokmålsordboka
uselvstendig, usjølstendig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uselvstendig | uselvstendig | uselvstendige | uselvstendige |
| usjølstendig | usjølstendig | usjølstendige | usjølstendige |
Betydning og bruk
- som ikke forekommer eller fungerer alene
Eksempel
- et uselvstendig krav
- som ofte trenger hjelp fra andre;lite selvhjulpen
Eksempel
- uselvstendige ungdommer;
- en svært uselvstendig medarbeider
Faste uttrykk
- uselvstendig verbverb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
- 'hete' er et uselvstendig verb