Bokmålsordboka
uro
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uro | uroen | uroer | uroene |
| hunkjønn | ei/en uro | uroa | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- en tid full av politisk uro;
- indre uro i landet
- mild verk (1
Eksempel
- kjenne uro i leggmusklene etter løpet
- spenning (1, nervøsitet
- kjenne en indre uro i seg
- svingende del i urverk
- lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget