Bokmålsordboka
urmaker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urmaker | urmakeren | urmakere | urmakerne |
Betydning og bruk
håndverker som lager eller reparerer ur (2
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en urmaker | urmakeren | urmakere | urmakerne |