Bokmålsordboka
ung
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ung | ungt | unge | unge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| yngre | yngst | yngste |
Opphav
norrønt ungr; jamfør yngre og yngstBetydning og bruk
- som har forholdsvis lav alder;som er mellom barndom og moden voksen alder
Eksempel
- unge mennesker;
- hun er ung og uerfaren;
- være ung av år;
- den unge generasjonen;
- de unge voksne
- brukt som substantiv:
- underholdning for unge og gamle
- som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
Eksempel
- gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
- hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
- som særpreger ungdom;ungdommelig
Eksempel
- holde seg ung og slank;
- være ung til sinns
- om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
Eksempel
- være for ung til å ta førerkort;
- unge besteforeldre
- brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
Eksempel
- de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
- om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;nokså ny
Eksempel
- unge skudd om våren;
- kybernetikk er en ung vitenskap;
- natta er ung