Bokmålsordboka
underordning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underordning | underordningen | underordninger | underordningene |
| hunkjønn | ei/en underordning | underordninga | ||
Betydning og bruk
- det å være underordnet eller behersket av
Eksempel
- underordning under en fremmed makt;
- kvinnens underordning
- i grammatikk: det å være underordnet, hypotakse;jamfør sideordning