Bokmålsordboka
underklasse
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underklasse | underklassen | underklasser | underklassene |
| hunkjønn | ei/en underklasse | underklassa | ||
Betydning og bruk
- det lag av befolkningen som er dårligst stilt sosialt;motsatt overklasse
- undergruppe, underavdeling