Bokmålsordboka
underdanig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| underdanig | underdanig | underdanige | underdanige |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
som (altfor) lett føyer seg etter andre;
Eksempel
- et underdanig vesen;
- si noe med en underdanig tone