Bokmålsordboka
ulykkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ulykkelig | ulykkelig | ulykkelige | ulykkelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ulykkeligere | ulykkeligst | ulykkeligste |
Betydning og bruk
- som gir lite lykke og glede;
Eksempel
- ulykkelig barndom;
- i krigens ulykkelige år;
- et ulykkelig samliv
Eksempel
- en ulykkelig omstendighet;
- han omkom etter en serie ulykkelige hendelser
- som ikke gjengjeldes eller leder til lykkelig samliv;
Eksempel
- ulykkelig kjærlighet;
- en ulykkelig forelskelse