Bokmålsordboka
type 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en type | typen | typer | typene | 
Opphav
av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’Betydning og bruk
- kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;(typisk) representant for en slik kategori;slag (2, art, variantEksempel- forskjellige typer ost;
- skibindinger av den gamle typen
 - som etterledd i ord som
- blodtype
- ledertype
- naturtype
- setningstype
 
 
- person som er en typisk representant for en gruppeEksempel- han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
- hun er ikke min type
 - som etterledd i ord som
- ledertype
- mennesketype
 
 
- særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignendeEksempel- skape typer som folk kjenner seg igjen i
 
- kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)Eksempel- en skummel type;
- han var litt av en type;
- det stod noen typer og hang på gatehjørnet
 
- mannlig kjæresteEksempel- få seg type;
- typen hennes ble med på turen
 
- i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;trykt skrifttegnEksempel- skifte typer i skrivemaskinen;
- overskriften står med fete typer