Artikkelside

Bokmålsordboka

blei 2, bleig

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bleibleienbleierbleiene
en bleigbleigenbleigerbleigene

Opphav

jamfør norrønt bleðgi

Betydning og bruk

kile (1, 1) til å kløyve noe med
Eksempel
  • drive inn en blei