Artikkelside

Bokmålsordboka

turne 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å turneturnerturnahar turnaturn!
turnethar turnet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
turna + substantivturna + substantivden/det turna + substantivturna + substantivturnende
turnet + substantivturnet + substantivden/det turnede + substantivturnede + substantiv
den/det turnete + substantivturnete + substantiv

Opphav

fra tysk omdannet av turnere

Betydning og bruk

gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett