Bokmålsordboka
turne 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å turne | turner | turna | har turna | turn! |
turnet | har turnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
turna + substantiv | turna + substantiv | den/det turna + substantiv | turna + substantiv | turnende |
turnet + substantiv | turnet + substantiv | den/det turnede + substantiv | turnede + substantiv | |
den/det turnete + substantiv | turnete + substantiv |
Opphav
fra tysk omdannet av turnereBetydning og bruk
gjøre kroppsøvelser, drive gymnastikk;
særlig: delta i turn som konkurranseidrett