Artikkelside

Bokmålsordboka

tur 2

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en tur	turen	turer	turene

Opphav

etter svensk; fra fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Betydning og bruk

hell (, flaks (

Eksempel

tur og utur