Bokmålsordboka
trøst
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en trøst | trøsten | trøster | trøstene |
| hunkjønn | ei/en trøst | trøsta | ||
Opphav
norrønt traust ‘tillit’, betydning fra tysk Trost, beslektet med II, III og IV troBetydning og bruk
(sjelelig) støtte i motgang, lindring i sorg
Eksempel
- gi, få trøst;
- et trøstens ord;
- en mager trøst;
- det var da enda en trøst;
- søke trøst i flaska – trøste seg med alkohol