Bokmålsordboka
trombe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trombe | tromben | tromber | trombene |
Opphav
fra gresk ‘klump’Betydning og bruk
- klump av koagulert blod som sitter fast i et blodkar eller i hjertet;
- sterk, skypumpelignende virvelvind;