Bokmålsordboka
trekant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en trekant | trekanten | trekanter | trekantene |
Betydning og bruk
- geometrisk figur med tre hjørner
Eksempel
- rettvinklet trekant
- gjenstand eller område med form som en trekant (1)
Eksempel
- skjære trekanter av brødskiva;
- trærne stod i en trekant
- gruppe på tre personer, oftest om to menn i forhold til én kvinne eller to kvinner i forhold til én mann
Eksempel
- romanen dreier seg om trekanten Lars, Geir og Trine
- samleie mellom tre personer
Eksempel
- ha trekant