Bokmålsordboka
bjørkeli, bjerkeli
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bjerkeli | bjerkelien | bjerkelier | bjerkeliene |
en bjørkeli | bjørkelien | bjørkelier | bjørkeliene | |
hunkjønn | ei/en bjerkeli | bjerkelia | bjerkelier | bjerkeliene |
ei/en bjørkeli | bjørkelia | bjørkelier | bjørkeliene |
Betydning og bruk
li der det vokser mye bjørk