Bokmålsordboka
traktat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en traktat | traktaten | traktater | traktatene |
Opphav
av middelalderlatin tractatus ‘skriftlig framstilling’, opprinnelig perfektum partisipp av latin tractare ‘behandle’; jamfør traktereBetydning og bruk
- skriftlig avtale mellom to eller flere stater
Eksempel
- slutte en traktat
- dokument som inneholder en traktat (1)
Eksempel
- underskrive en traktat
- om eldre forhold: lite, religiøst skrift