Bokmålsordboka
bitter 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bitter | bittert | bitre | bitre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| bitrere | bitrest | bitreste |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt bitr ‘bitende’Betydning og bruk
- som er skarp i smaken;besk
Eksempel
- bitre mandler;
- medisinen smakte bittert
Eksempel
- bitter strid;
- de var bitre fiender
- krenket, skuffet
Eksempel
- være bitter og innesluttet;
- bli bitter av all motgangen
- som ikke svarer til det en håpte;skuffende
Eksempel
- det er bittert å måtte gi opp nå