Bokmålsordboka
tilgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilgi | tilgir | tilgatilgav | har tilgitt | tilgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilgitt + substantiv | tilgitt + substantiv | den/det tilgitte + substantiv | tilgitte + substantiv | tilgiende |
Opphav
etter lavtysk togevenBetydning og bruk
la være glemt, bære over med
Eksempel
- jeg tilgir det vonde du har gjort mot meg;
- tilgi at jeg går ut et øyeblikk