Bokmålsordboka
tilfeldighet
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilfeldighet | tilfeldigheten | tilfeldigheter | tilfeldighetene |
| hunkjønn | ei/en tilfeldighet | tilfeldigheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- jeg møtte henne ved en tilfeldighet;
- tilfeldighetenes lov;
- det beror på, skyldes en tilfeldighet