Artikkelside

Bokmålsordboka

telle

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å telletellertaltehar talttell!
tellethar tellet
teltehar telt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
talt + substantivtalt + substantivden/det talte + substantivtalte + substantivtellende
tellet + substantivtellet + substantivden/det tellede + substantivtellede + substantiv
den/det tellete + substantivtellete + substantiv
telt + substantivtelt + substantivden/det telte + substantivtelte + substantiv

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)