Bokmålsordboka
tankefull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tankefull | tankefullt | tankefulle | tankefulle |
Betydning og bruk
som tenker alvorlig, som er fordypet i et problem, åndsfraværende
Eksempel
- en tankefull person;
- et tankefullt blikk