Bokmålsordboka
synde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synde | synder | synda | har synda | synd! |
| syndet | har syndet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| synda + substantiv | synda + substantiv | den/det synda + substantiv | synda + substantiv | syndende |
| syndet + substantiv | syndet + substantiv | den/det syndede + substantiv | syndede + substantiv | |
| den/det syndete + substantiv | syndete + substantiv | |||
Betydning og bruk
begå synd (1);
gjøre noe som blir oppfattet som umoralsk eller galt;
bryte lov, regel eller lignende
Eksempel
- synde mot Gud;
- de har syndet mot det sjette budet;
- mange bilister synder mot parkeringsforbudet
Faste uttrykk
- den som sover, synder ikkeen kan ikke gjøre noe galt mens en sover