Bokmålsordboka
svovel
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en svovel | svovelen | svoveler | svovelene |
| intetkjønn | et svovel | svovelet | svovel | svovelasvovelene |
Opphav
fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-Betydning og bruk
luktfritt, gult, brennbart, ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16;
kjemisk symbol S;
jamfør S (2, 1)
Eksempel
- da lot Herren det regne svovel og ild... – 1. Mos 19,24;
- svovelet på en fyrstikk – tennsatsen