Bokmålsordboka
sviske
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sviske | svisken | svisker | sviskene |
| hunkjønn | ei/en sviske | sviska | ||
Opphav
fra lavtysk; opprinnelig latin damascena (pruna) ‘Damaskus(plomme)'Betydning og bruk
- tørket plomme brukt som mat
Eksempel
- steinfrie svisker
- velkjent og iørefallende melodi
Eksempel
- spille noen svisker fra operettemusikken
Faste uttrykk
- borte/vekk som en sviskeplutselig helt borte
- brillene mine er vekk som en sviske;
- hun ble borte som en sviske