Bokmålsordboka
støkke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støkke | støkker | stokkstøkk | har støkket | støkk! |
| har støkt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| støkken + substantivstøkket + substantiv | støkket + substantiv | den/det støkne + substantiv | støkne + substantiv | støkkende |
| støkt + substantiv | støkt + substantiv | den/det støkte + substantiv | støkte + substantiv | |
Opphav
norrønt støkkva ‘skvette, fare av sted’Betydning og bruk
fare sammen i redsel;
Eksempel
- det støkker i henne hver gang det smeller;
- jeg stokk da jeg fikk se dem