Bokmålsordboka
støkk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en støkk | støkken | støkker | støkkene |
Opphav
norrønt stǫkkrBetydning og bruk
sterk og brå forskrekkelse;
Eksempel
- hendelsen satte utvilsomt en støkk i oss alle;
- der fikk sjåføren seg en skikkelig støkk