Bokmålsordboka
stø 4, støe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stø | stør | stødde | har stødd | stø! |
| å støe | støer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stødd + substantiv | stødd + substantiv | den/det stødde + substantiv | stødde + substantiv | støende |
Opphav
norrønt stǿðaBetydning og bruk
- holde oppe, oppreist eller på plass;
Eksempel
- stø pasienten til senga;
- jeg stødde henne over golvetu;
- stø seg på albuen
- slutte seg til eller være enig i;
Eksempel
- stø streiken;
- jeg stør en god sak
- bygge på eller finne støtte i
Eksempel
- stø seg på ny forskning
Faste uttrykk
- stø oppsette noe oppunder for å gi støtte
- stø opp veiskulderen