Bokmålsordboka
stuss 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stuss | stussen | stusser | stussene |
Opphav
fra tysk; beslektet med stusse (1Betydning og bruk
- kort del, ende
Eksempel
- bakstuss
- kort rørstump med gjenger