Bokmålsordboka
stund
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stund | stunden | stunder | stundene |
| hunkjønn | ei/en stund | stunda | ||
Opphav
norrønt stundBetydning og bruk
- (kort) tidsrom, øyeblikk
Eksempel
- jeg kommer om en liten stund;
- ha en ledig stund;
- ha sine lyse stunder;
- være preget av stundens alvor;
- holde ut til siste stund;
- i samme stund;
- i denne stund;
- den store stund(en) er kommet;
- ha en hyggelig stund sammen
Faste uttrykk
- all den stundså lenge, ettersom
- med tid og stundermed tiden;
etter hvert;
før eller senere