Artikkelside

Bokmålsordboka

stridighet

substantiv hankjønn eller hokjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en stridighet	stridigheten	stridigheter	stridighetene
hunkjønn	ei/en stridighet	stridigheta	stridigheter	stridighetene

Betydning og bruk

trassighet, gjenstridighet
konflikt, rivning
Eksempel
- få slutt på stridighetene i området