Bokmålsordboka
strandlinje
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en strandlinje | strandlinjen | strandlinjer | strandlinjene |
| hunkjønn | ei/en strandlinje | strandlinja | ||
Betydning og bruk
- skjæringslinje mellom land og vann, strandbredd
Eksempel
- en hyttetomt med strandlinje er vanskelig å oppdrive
- i geologi: avsats i fjell som er utgravd av brenningen