Bokmålsordboka
storme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å storme | stormer | storma | har storma | storm! | 
| stormet | har stormet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| storma + substantiv | storma + substantiv | den/det storma + substantiv | storma + substantiv | stormende | 
| stormet + substantiv | stormet + substantiv | den/det stormede + substantiv | stormede + substantiv | |
| den/det stormete + substantiv | stormete + substantiv | |||
Opphav
av stormBetydning og bruk
- blåse sterkt
Eksempel
- det snødde og stormet
 
 - være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
Eksempel
- det stormet inni meg!
 - det stormer i partiet
 
 - løpe eller bevege seg raskt;fare, styrte
Eksempel
- alle mann stormet ut;
 - storme inn i stua
 
 - ta ved stormangrep;ta med makt
Eksempel
- storme fiendens stillinger;
 - politiet stormet det okkuperte huset;
 - publikum stormet sperringene
 
 
Faste uttrykk
- storme fram
- raskt bevege seg fram til noe
- jeg stormet fram og skåret
 
 - få rask utbredelse eller framgang
- nye stormakter stormer fram;
 - innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
 
 
 - storme rundtvære i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
- det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
 - noen trivest best når det stormer rundt dem