Bokmålsordboka
storme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å storme | stormer | storma | har storma | storm! |
stormet | har stormet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
storma + substantiv | storma + substantiv | den/det storma + substantiv | storma + substantiv | stormende |
stormet + substantiv | stormet + substantiv | den/det stormede + substantiv | stormede + substantiv | |
den/det stormete + substantiv | stormete + substantiv |
Opphav
av stormBetydning og bruk
- blåse sterkt
Eksempel
- det snødde og stormet
- være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
Eksempel
- det stormet inni meg!
- det stormer i partiet
- løpe eller bevege seg raskt;fare, styrte
Eksempel
- alle mann stormet ut;
- storme inn i stua
- ta ved stormangrep;ta med makt
Eksempel
- storme fiendens stillinger;
- politiet stormet det okkuperte huset;
- publikum stormet sperringene
Faste uttrykk
- storme fram
- raskt bevege seg fram til noe
- jeg stormet fram og skåret
- få rask utbredelse eller framgang
- nye stormakter stormer fram;
- innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
- storme rundtvære i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
- det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
- noen trivest best når det stormer rundt dem