Bokmålsordboka
stopp 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stopp | stoppen | stopp | stoppene |
| intetkjønn | et stopp | stoppet | stoppastoppene | |
Betydning og bruk
- det å stoppe (2, stans, opphold
Eksempel
- arbeide uten stopp;
- plutselig var det stopp;
- lønnsstopp, prisstopp
Eksempel
- buss-stopp
Faste uttrykk
- si stoppsi fra at en ikke vil mer;
protestere- til slutt måtte jeg si stopp på grunn av alt stresset