Bokmålsordboka
sti 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sti | stien | stier | stiene |
Opphav
norrønt stígr; beslektet med stige (2Betydning og bruk
smal vei (tråkket opp av folk eller dyr);
Eksempel
- det gikk en sti over fjellet
- som etterledd i ord som
- gangsti
- krøttersti
- sykkelsti
Faste uttrykk
- holde sin sti renopptre uangripelig