Artikkelside

Bokmålsordboka

adjektiv

Bøyingstabell for dette adjektivet
entall			flertall
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall
bestandig	bestandig	bestandige	bestandige

bestanˊdi

fra lavtysk ‘som holder stand, er varig’

motstandsdyktig mot kjemisk nedbrytning;
holdbar
Eksempel
- bestandige stoffer
brukt som adverb: alltid
Eksempel
- han er bestandig blid;
- borte for bestandig