Bokmålsordboka
snope
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å snope | snoper | snopa | har snopa | snop! |
snopet | har snopet | |||
snopte | har snopt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
snopa + substantiv | snopa + substantiv | den/det snopa + substantiv | snopa + substantiv | snopende |
snopet + substantiv | snopet + substantiv | den/det snopede + substantiv | snopede + substantiv | |
den/det snopete + substantiv | snopete + substantiv | |||
snopt + substantiv | snopt + substantiv | den/det snopte + substantiv | snopte + substantiv |
Opphav
jamfør også norrønt snópa ‘vente på mat’Betydning og bruk
- gjøre seg til gode med, knaske
Faste uttrykk
- snope bort, vekkødsle, søle bort