Bokmålsordboka
skurk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skurk | skurken | skurker | skurkene |
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘utstøtt person’Betydning og bruk
ondsinnet person;
Eksempel
- din skurk!
- spille skurk i en film