Bokmålsordboka
skolm
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skolm | skolmen | skolmer | skolmene |
| hunkjønn | ei/en skolm | skolma | ||
Opphav
norrønt skǫlm ‘kvist av noe som er kløyvd’Betydning og bruk
- enrommet kapselfrukt som er dannet av bare ett fruktblad, og som åpner seg etter ryggsømmen og buksømmen;