Bokmålsordboka
skjønnskrift
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en skjønnskrift | skjønnskriften | skjønnskrifter | skjønnskriftene |
hunkjønn | ei/en skjønnskrift | skjønnskrifta |
Opphav
av skjønn (2Betydning og bruk
- håndskrift med vakre og sirlige bokstaver
- om eldre forhold: skolefag der en øver seg på skjønnskrift (1)