Bokmålsordboka
skjende
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjende | skjender | skjenda | har skjenda | skjend! |
skjendet | har skjendet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
skjenda + substantiv | skjenda + substantiv | den/det skjenda + substantiv | skjenda + substantiv | skjendende |
skjendet + substantiv | skjendet + substantiv | den/det skjendede + substantiv | skjendede + substantiv | |
den/det skjendete + substantiv | skjendete + substantiv |