Bokmålsordboka
skjemmes
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å skjemmes | skjemmesskjems | skjemtes | har skjemtes |
Opphav
norrønt skemmastBetydning og bruk
kjenne skam over noe en gjør;
være skamfull
Eksempel
- at du ikke skjemmes!
- hun skjemtes av oppførselen sin