Bokmålsordboka
skiple
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skiple | skipler | skipla | har skipla | skipl!skiple! |
| skiplet | har skiplet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skipla + substantiv | skipla + substantiv | den/det skipla + substantiv | skipla + substantiv | skiplende |
| skiplet + substantiv | skiplet + substantiv | den/det skiplede + substantiv | skiplede + substantiv | |
| den/det skiplete + substantiv | skiplete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt skjaplast, skjǫplast ‘skiples’Betydning og bruk
- bringe i ulage
Eksempel
- ro og orden ble skiplet;
- han skiplet hele systemet
- forstyrre;uroe, avbryte
Eksempel
- skiple noen i arbeidet