Bokmålsordboka
belte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et belte | beltet | belter | beltabeltene |
Opphav
norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’Betydning og bruk
- reim av tøy, lær eller metall;
Eksempel
- et belte om livet
- bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;jamfør bilbelte, setebelte og sikkerhetsbelte
- midtre, smal del av menneskekroppen;
- beltelignende del av et område eller en overflate
Eksempel
- et belte av snø;
- et belte av barskog
Eksempel
- det varme beltet
- i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
- bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
- i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
Eksempel
- ha blått belte i judo
Faste uttrykk
- stramme/spenne inn beltetleve mer nøysomt
- nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
- kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
- økonomien krever at landet spenner inn beltet
- ha svart belte i
- ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
- i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
- han har svart belte i shopping
- slag under beltet
- i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
- i overført betydning: utillatelig angrepsmetode