Bokmålsordboka
sjau
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en sjau | sjauen | sjauer | sjauene | 
Opphav
fra nederlandskBetydning og bruk
- tungt arbeid;mas, slitEksempel- det var en svare sjau å få huset ferdig
 - som etterledd i ord som
- flyttesjau
- magesjau
 
 
- leven, spetakkelEksempel- det var spetakkel og sjau til langt på natt