Artikkelside

Bokmålsordboka

singularis, singular

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en singular	singularen	singularer	singularene
en singularis	singularisen	singulariser	singularisene

Opphav

av latin singulus ‘eneste, enkelt’

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;

forkorta sg. eller sing.;

motsatt pluralis