Bokmålsordboka
bekkenbein, bekkenben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bekkenbein | bekkenbeinet | bekkenbein | bekkenbeinabekkenbeinene |
| et bekkenben | bekkenbenet | bekkenben | bekkenbenabekkenbenene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et bekkenbein | bekkenbeinet | bekkenbein | bekkenbeinabekkenbeinene |
| et bekkenben | bekkenbenet | bekkenben | bekkenbenabekkenbenene |