Bokmålsordboka
selvbeherskelse, sjølbeherskelse
substantiv hankjønn
selvbehersking, sjølbehersking
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvbeherskelse | selvbeherskelsen | selvbeherskelser | selvbeherskelsene |
| en selvbehersking | selvbeherskingen | selvbeherskinger | selvbeherskingene | |
| en sjølbeherskelse | sjølbeherskelsen | sjølbeherskelser | sjølbeherskelsene | |
| en sjølbehersking | sjølbeherskingen | sjølbeherskinger | sjølbeherskingene | |
| hunkjønn | ei/en selvbehersking | selvbeherskinga | selvbeherskinger | selvbeherskingene |
| ei/en sjølbehersking | sjølbeherskinga | sjølbeherskinger | sjølbeherskingene | |
Betydning og bruk
det å ikke la sine følelser og lyster løpe av med seg, nøkternhet, måtehold
Eksempel
- vise en imponerende selvbeherskelse