Bokmålsordboka
selvbeherskelse, sjølbeherskelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvbeherskelse | selvbeherskelsen | selvbeherskelser | selvbeherskelsene |
| en sjølbeherskelse | sjølbeherskelsen | sjølbeherskelser | sjølbeherskelsene |
Betydning og bruk
Eksempel
- de viste en imponerende selvbeherskelse da kakene ble satt fram;
- alt maset fikk meg til å miste selvbeherskelsen